Fra den spede starten i 1933 og frem til i dag har Hokksund Rehabiliteringssenter (tidligere Rehabiliteringssenteret Hokksund Kurbad) blitt et av de største behandlingssentrene i sin kategori, opptreningssenter gruppe 1, godkjent for 102 plasser. Institusjonen behandler årlig rundt 1500 pasienter, og er et viktig supplement til det offentlige helsevesen. 

Senteret har vært gjenstand for utvidelser helt siden opprettelsen, og ledelsen mener at dagens størrelse med 102 sengeplasser, vil dekke behovet også i fremtiden. Med omlag 80 ansatte og ca. 30 millioner kroner i omsetning er institusjonen en betydelig arbeidsplass, med stor betydning for sysselsettingen i lokalmiljøet.

Det var i 1933 at Lina og Rasmus Jordahl startet et fysikalsk institutt i en leid verandastue i en villa i Hokksund. Året etter leide de et hus på Loesmoen. Til dette huset hørte også et bryggerhus som ble innredet til behandlingsavdeling. Siden huset var relativt rommelig, og noen pasienter kom langveis fra, ble det til at enkelte pasienter bodde på stedet mens behandlingen varte. En noe tilfeldig begynnelse som førte til dagens institusjon med boende pasienter.

Det var imidlertid tilreisende dagpasienter fra omkringliggende distrikter som i starten utgjorde det vesentlige pasientgrunnlaget. "Bryggerhuset" ble derfor etter hvert utvidet for å gi bedre plass til behandling. Det ene trakk så det andre med seg, og behovet for ytterligere utvidelse meldte seg igjen. På grunn av 2. verdenskrig var det svært beskjedent hva en kunne få til. Etter krigen ble det så foretatt en vesentlig ombygning av såvel hovedhus samtidig som en sidebygning kom til. "Kurbadet" hadde nå en kapasitet på vel 40 senger.

Grunnlaget for Hokksund Rehabiliteringssenter slik vi kjenner det i dag, ble etter hvert lagt med en utrettelig arbeidsinnsats og uforlignelig pågangsmot av Lina og Rasmus Jordahl. Jevnt og trutt så de resultater av arbeidet, og kunne med god samvittighet trekke seg tilbake i 1965. De overlot ansvaret til sønn og svigerdatter, Ove og Majlis Jordahl, begge utdannede fysioterapeuter. Også datter Henny Thorsen, fysioterapeut, og sønnen Georg Jordahl var aktive i driften, han som lege med spesialitet i revmatiske sykdommer samt fysikalsk medisin og rehabilitering.

Ny utvidelse av bygningene ble foretatt i 1973, da det ble mulig å overta et par nabotomter. Dette medførte en økning i sengetallet til 89, og Kurbadet hadde nå fått en størrelse som gjorde det nødvendig å se fremtiden i en større målestokk, og planene om et nytt behandlings- og administrasjonsbygg begynte å ta form. Som et ledd i denne planen, ble det i 1983 ferdigstilt en værelses- og salongfløy.

I 1988 fikk vi nye og moderne lokaliteter til behandling, lege- og sykepleietjeneste, samt til administrasjon. Til den nye fysioterapi-avdelingen hørte også et oppvarmet basseng, som hadde stått høyt på ønskelisten i mange år.

Sengetallet var nå kommet opp i dagens 102 plasser. Høsten og vinteren 2000/2001 ble en ny værelsesfløy innviet, samtidig som eksisterende værelser ble pusset opp. Dette innebærer en bedring av værelsesstandard og muliggjør at alle som ønsker det kan få enerom.

Tradisjonelt har de pasientene som gjennom årene har kommet til Hokksund Rehabiliteringssenter hatt belastningslidelser og forskjellige typer av revmatiske lidelser. En periode etter krigen var det nesten utelukkende poliopasienter innlagt, som følge av de store polioepidemiene som gikk over landet.

Opp gjennom årene begynte det å melde seg et behov for plasser til etterbehandling etter sykehusopphold. Gradvis ble omlag halvparten av plassene belagt med slike pasienter. Dette dreier seg i stor grad om rehabilitering/ etterbehandling i forbindelse med operasjoner av hofter, knær og rygg, eller andre som trenger rehabilitering. Pasienter med belastningslidelser (mange med nakke/skuldre- og ryggproblemer) og pasienter med revmatiske lidelser av ymse slag har fremdeles sin selvskrevne plass, også i dagens behandlingsopplegg.

Pasienter med behov for denne type behandlingstilbud fikk i tidligere tider ingen refusjon i form av syketrygd slik vi kjenner det fra dagens folketrygdordning. De måtte betale det hele selv den gangen. Som en kuriositet kan det nevnes at opphold med behandling i 1939 kostet fra 10,- til 15,- kroner pr. døgn. Etter hvert begynte enkelte sykekasser å dekke noe av kostnadene til behandlingen, og senere også for oppholdet. På 1950-tallet ble det gitt faste refusjonssatser fra Rikstrygdeverkets side. Det ble enhetlige satser for alle sykekasser, senere kalt trygdekontor.